Lillehytta, nå skal du rives! Som å skyte sin egen hund, Den dagen det er på tide. Jeg vil heller gjøre det sjøl, Enn at du skal tas ned av hender som ikke elsker deg smertelig! Lillehytta, før du skal rives; Her kommer en takk for alt du har gitt meg gjennom livet! Dine rom har favnet meg varmt hver sommer. Som et skjell rundt en snegle har du lunet for mange stormer -ah Lillehytta, å være liten! Å ligge på plattingen i sola og lese Sølvpilen! Og om kvelden, når alle historier er ferdig lest, Ligge og kikke i taket, hvor kvister blir øyne til alle slags fjes! Lillehytta, så ble jeg voksen, Og tar med mine venner, som også trivs litt ute av boksen. En portal til lykken bortenfor mas og jag. Ene portal til livet som datter, Med en mor og en far. Lillehytta, nå skal du rives! Som å skyte sin egen hund, Den dagen det er på tide. Men er det på tide da? Jeg er ikke klar, jeg er ikke klar! Jeg vil ha deg som du er! Jeg savner mor og far!